Hvordan en satellitt-TV få et signal?

geostasjonære satellitter

TV-stasjoner kringkaste sine lyd- og videosignaler i luften fra sine forskjellige studioer. Signalene går opp i luften, der de blir mottatt av geostasjonære satellitter. Disse satellittene i bane rundt jorden i det som er kjent som den Clarke Belt, som er ca 23 000 miles over ekvator.

transpondersignaler

Alle disse geostasjonære satellitter bære ting som kalles transpondere som spretter TV-signalene tilbake til jorden. Det er tre hovedtyper av transpondersignaler. Det er den ka båndfrekvensen, den ku båndfrekvensen og c båndfrekvensen. Disse ulike bånd av signaler som bestemmer frekvensen av signalet som det kommer tilbake til jorden.

Parabolantenner

Alle som har satellitt-TV har en parabolantenne. Disse parabolantenner motta ka band, ku band eller c båndsignaler og oversette dem tilbake til noe som TV-en kan lese. Vanligvis er en parabolantenne alt fra 18 inches over til 9 fot eller mer. Parabolantenne mottar signalet fra verdensrommet og konsentrerer den på feedhorn. Den feedhorn er den lille tingen som stikker opp av parabolantenne.

LNB

Den feedhorn samler signalet og sender det til LNB. Den LNB er hvilke endringer signalet slik at det blir meningsfull informasjon på TV-skjermen. Den LNB forsterker satellittsignalet og gjør den til noe som en TV-kabel kan motta. Denne kabelen kalles IFL. LNB og IFL sende signalet til TV-ens satellittmottaker, og det er hvordan signalet dukker opp på TV-skjermen.

Digital satellitt

Mange satellitt-leverandører nå koder sine satellittsignaler digitalt, slik at flere stasjoner kan tilbys i samme mengde plass. Den digitale koding gjør signalene tar opp mindre tid og plass på satellittene. Dataene er vanligvis kodet i enten MPEG-2-format eller MPEG-4 format. Dette er en stor sammentrykning av den informasjon som ellers ville ta opp mye mer plass enn det gjør når digitalt komprimert.