Hvem oppfant stereoanlegget?

Folk har vært nyter lydene fra stereoanlegg i mange år, mest sannsynlig uten å gi en tanke om hva det betyr eller hvor lenge det har eksistert.

stereofonisk lyd

Stereolyd er generelt definert som når to eller flere mikrofoner utnyttes for å skape en tredimensjonal effekt av lyden. Med andre ord, gjør det for lyden fra kilder som en radio eller kino å høres det samme som andre ting i hverdagen. Lyder blir registrert fra hvert sted og spilles samtidig. Effekten er kanskje mest merkbar i kinosaler. Før stereolyd ble oppfunnet, noe lyd i en film, som dialog og musikk, var bare hørbar på den ene siden, noe som skapte en følelse av frakobling som skuespillerne flyttet på skjermen. Det var omtrent som de gamle utenlandske filmer som skuespiller munn flyttet og dialogen ble hørt flere sekunder senere.

Hvordan det fungerer

Poenget med stereolyd (og derfor et stereoanlegg) er for så mye av lytteområdet som mulig for å bli dekket av den tredimensjonale effekten av lyden som spilles, det være seg fra en TV eller radio. Hvis bare en tredjedel av rommet føles effekten av stereo lyd, det nederlagene formålet. I omfattende systemer, må brukeren å justere høyttalerne tilsvarende. I mindre systemer, for eksempel en boombox eller TV-apparatet, har det arbeidet som allerede er gjort. Placement er et problem som kan bli tatt vare på av brukeren. Tidspunktet faktor, som kommer fra "guts" av hjemmekinoanlegg eller radio, er problemet at produsenten må jobbe med.

Tidspunktet spiller en viktig rolle i hvordan behagelig lyden vil være til ørene. Fordi stereolyd involverer separate kanaler, mikrofoner og høyttalere, trenger alt til å fungere sammen på nøyaktig samme tid. Mikrofonene ta opp lyden, filtrere det gjennom sine egne spesifikke kanaler til en forforsterker (som tolker lyd, men kan ikke produsere det), som sender den til forsterkeren (som gjør lyden høyere, eller forsterket), som sender den til høyttalere (som er, selvfølgelig, hvor du hører lyden). Alt må skje samtidig, eller en høyttaler vil produsere en lyd, og den andre vil henge bak, skape en frakobling som åpenbart ikke kommer til å høres riktig.

Oppfinner

Selv om hans liv (1903-1942) var kort, britisk oppfinner Alan tilhørte Blumlein gjort mange viktige bidrag. Han jobbet for teleselskapet Bell Labs i flere år. og hans innsats sentrert på å forbedre lydkvaliteten på telefonlinjer, mikrofoner, og arbeider med lasting spoler. Han var ansvarlig, enten alene eller sammen med sine kolleger, for en rekke patenter i telekommunikasjonsbransjen. Han jobbet på det han kalte binaural (som betyr begge ørene) lyden i 1931. I 1933, patenter var fullført. Kort tid etterpå, filmindustrien plukket opp på den nye teknologien.

Det bør bemerkes at Blumlein arbeid var ikke bare for underholdning eller for å gjøre livet lettere for den daglige person. Han skulle senere hjelpe militæret utvikle radar for sine fly.

First Films

"Tog på Hayes Station" og "The Walking & Talking Film" var blant de første filmene til å bruke stereolyd. Men det var ikke før 1940, med Disneys "Fantasia", som en vellykket kommersiell film utnyttet stereolyd. I løpet av det neste tiåret, ble stereolyd vanlig i store budsjett filmer. Siden da har lydeffekter spilt en viktigere rolle i filmindustrien, fra nyanser av bakgrunnsmusikk til en skuespillers levering av en linje for å få den store eksplosjonen akkurat for sommeren blockbuster.

Utvikling

Stereolyd i dag har påvirket mye mer enn Blumlein sin opprinnelige forventninger. Siden den gang har lyden blitt lagt til filmer først som et fotografi og deretter med magnetstriping, som er hvordan den første flerkanals lyd systemet ble brukt. En endring til 35-mm film lyd, sammen med både analoge og digitale filmspor, snart fant sted. Hjem stereolyd er vanligvis satt opp med Blumlein to-kanal (ett for venstre og en til høyre) format, og filmer pleier å bruke minst fire kanaler, og dermed skape surround-lydeffekt. Men selv om surround-lyd (høyre, venstre, senter, surround og en subwoofer, som et minimum) har opprettholdt sin posisjon som standard i filmindustrien, har TV måtte jobbe for å finne en gyllen middelvei mellom den gamle standby stereo lyd og den nyere surroundlyd. I tillegg har video (VHS til Laser Disc til DVD til Blue Ray) måtte tilpasse seg også. Ideen om at en film skal høres på samme måte hjemme som det gjør i teateret ble mer ønskelig. Dermed blir veien fjernsynsapparater og video ble gjort måtte endre også, og de har. Selv familier uten dyre surround-lyd utstyr kan nyte surround-lyd (om enn i mindre grad enn de med dyrere ting) hjemme.