Fordeler og ulemper med koaksialkabel i Network Media

Koaksialkabel har mange fordeler fremfor fiberoptisk, Ethernet og parkabel i nettverket media, men det har også klare ulemper. Du bør vite alle disse før de bestemmer seg for en type kabel for bruk i nettverkene. Ellers kan du bli belastet med et type kabel som ikke er godt egnet for kontoret eller arbeidsmiljø.

Mindre tap av data

Utformingen av en koaksialkabel er veldig enkel, men svært effektivt for å forhindre tap av data. I kjernen av kabelen er en kobbertråd, og dette er omgitt av et lag av plastisolasjon. Rundt denne er en kappe av metall. Dette metallsjikt beskytter det elektromagnetiske felt blir båret av kobberet fra påvirkninger fra omverdenen. Uten denne skjerming, vil ledningen være utsatt for støy fra batteriladere, datamaskiner, generatorer, radiosendere og til og med lys.

Avstand

Koaksialkabler har en maksimal effektiv rekkevidde på 500 meter. Ethernet-kabler, til sammenligning, har en rekkevidde på bare 100 meter. Dette betyr at et nettverk støtter for det meste av koaksialkabler krever færre repeatere. Repeatere er enheter som fyller hullene mellom kablene ved å sende sine signaler til neste kabelen ned linjen. Imidlertid kan et nettverk som bruker mye av repeatere bli dyrere, og det kan være utsatt for tap av data også.

Utsatt for skader

Koaksialkabel er særlig utsatt for skader fra lynnedslag fordi kobber kjerne er en kraftig dirigent. Dersom lynet slår også i nærheten av en koaksial kabel, vil energien utstråle fra kjernen og inn i plastisolasjon som omgir den. Selv om plast er ikke en effektiv leder, vil det likevel brenne og gjengi kabelen ubrukelig. I tillegg vil sannsynligvis ødelegge ethvert utstyr som er koblet til det en kabel kompromittert på denne måten.

Kostnad for oppgraderinger

Et selskap som bruker koaksial kabel bare for enveis dataoverføring, slik som for kabel, vil måtte oppgradere sine hele nettverket hvis de ønsker å overføre data i to retninger. En organisasjon kan kjøre inn i dette hvis de ønsker å installere høyhastighets Internett. Denne typen system er kjent som "toveis", og det kreves en helt annen infrastruktur. Oppgradering til denne nye infrastrukturen kan være svært kostbart. Problemet ligger ikke med i selve kabelen, men med det utstyr som kobles til den.