Forskjeller mellom DVDer, CDer, HD DVD og Blu-ray-plater

Forskjeller mellom DVDer, CDer, HD DVD og Blu-ray-plater


CDer, DVDer, HD-DVD og Blu-ray-plater er formater som brukes til å distribuere og lagre data, for eksempel musikk, filmer, spill og programvare for opplæringsprogrammer. Forskjellene mellom dem ligge mest i lagringskapasitet og visuell klarhet.

Historie

CD-plater ble innført i 1980. Størrelsen og kompakthet av en CD kombinert med mer klarhet i lyd og optikk førte til CDer etter hvert erstatte VHS. Teknologien som brukes av CD-er ble brukt til å lage Digital Versatile Disc eller DVD-er, i 1993. Mens like i utseende, kunne DVDer holde betydelig mer data og ble forbrukerens valg av format for filmer. I 2010 Toshibas oppfinnelse, HD DVD, konkurrere med Blu-ray DVD, selv om Blu-stråler er forventet å overvinne HD DVD.

typer

Fire brukte optisk lagringsformater er tilgjengelig, samt 2010. CDer ofte brukes til å lagre musikk, men de stemmer ikke lagringskapasiteten til andre formater. DVDer har blitt den mest brukte formatet til å lagre filmer siden VHS. Mens CD-plater er fortsatt brukes for lagring av lyddata, HD DVD og Blu-ray-format blir stadig mer populært for lagring av film og TV-data.

Funksjon

CD har ca 700 MB med data. Den lagrer musikk lettere og billigere enn de andre formatene, takket være sin skrivbar og overskrivbare funksjoner.

DVD, HD DVD og Blu-ray-formatene er mest brukt for å lagre videodata. Mens DVD-plater kan inneholde opptil 4,7 GB med data, kan HD DVD holde betydelig mer --- 15 GB --- på en ett-lagsplate og opptil 30 GB på en disk med to lag.

Blu-ray-plate eller BD, er den nyeste generasjons optiske plateformat bygd for opptak av HD-video, som i 2010. BD fått navnet sitt fra den blå laserstråle av de korte bølgelengder som brukes til å lese og skrive til disken. Den korte bølgelengde bidrar til platen evne til å lagre mer data på mindre plass, som beløper seg til 25 GB på en ett-lagsplate og 50 GB på en disk med to lag.